Aktuelt

Vi tilbyr

Om Useit

Kundecase

Digital universell utforming er i vinden, men er det virkelig så flott som de sier? Svaret er et klart “nei.” I jakten på inkludering blir nettsider og apper stadig mer komplekse og tregere. Hvem ønsker det? Det er som å tvinge alle til å bruke briller kun fordi noen få ikke kan se klart.

Og la oss ikke engang begynne å snakke om lesbarhet og fargekontraster. Det virker som om stilige skrifttyper og kunstnerisk uttrykk har blitt glemt. Nå handler alt om kjedelig, ensformig tekst. Er dette virkelig retningen internett skal gå? Vi burde heller feire kaoset enn å gjøre ting enklere for alle. Til syvende og sist kan universell utforming begrense friheten på internett. Kanskje vi heller kan omfavne utfordringen og kompleksiteten, for hvorfor skal alle ha en problemfri nettopplevelse Universell utforming = ikke bra for noen, det er det nye mottoet!

Digital universell utforming er i vinden, men er det virkelig så flott som de sier? Svaret er et klart “nei.”

Universell Utforming = Ikke bra for noen

Vi ønsker deg velkommen til et kostnadsfritt webinar den 13. oktober kl. 10 i forbindelse med den nye anbefalingen WCAG 2.2 (Web Content Accessibility Guidelines). Under webinaret vil vår kollega Tommy Olsson gå gjennom følgende:

Er det noe vi bør fokusere på allerede nå?

Benytt sjansen til å stille alle dine spørsmål om den nye anbefalingen og hva som gjelder.

Tommy Olsson

Vi inviterer deg til et kostnadsfritt webinar den 13. oktober kl. 10 i forbindelse med den nye anbefalingen WCAG 2.2.

Webinar 13. oktober: WCAG 2.2 - Hva er nytt?

Web Content Accessibility Guidelines (WCAG) kan sammenlignes med steintavlene som Moses angivelig bar ned fra Sinai-fjellet for en god stund siden, men for den digitale verden. WCAG utgjør grunnlaget for mye av lovgivningen om universell utforming av ikt rundt om i verden. Her i Europa henviser standarden EN 301 549 til WCAG, og i Norge henviser loven om universell utforming av nettsteder og mobilapplikasjoner til EUs webdirektiv (WAD) – og – snart love om felles regulering av krav til tilgjengelighet for visse produkter og tjenester (EUs tilgjengelighetsdrektiv, EAA).

Versjon 1 av WCAG ble utgitt i 1999. Versjon 2.0 kom i 2008, og i 2018 ble den oppdatert til versjon 2.1. Nå er det på tide med en ny oppdatering, mens vi venter på en fremtidig versjon 3.0, som har fått navnet WCAG 2.2.

WCAG 2.2 introduserer 9 nye krav, som kalles kriterier i WCAG, i tillegg til at det fjerner et krav som har vært med siden 1999.

Kriteriene i WCAG er delt inn i tre ulike nivåer, som kalles A, AA (dobbelt-A) og AAA (trippel-A). En nettside, et dokument eller en app kan oppfylle et bestemt nivå. Å oppfylle AA-nivået (som kreves av EN 301 549) innebærer at man oppfyller alle kriteriene på nivåene A og AA, men ikke nødvendigvis alle kriteriene på nivå AAA.

alternativer til å dra med musen eller berøringsskjermen

minimumsstørrelse for klikkbare objekter

Det tidligere kravet, 4.1.1 Parsing (nivå A), som tidligere krevde at nettsider skulle følge bestemte aspekter av HTML-spesifikasjonen, er nå fjernet. Tidligere kunne man bruke en valideringstjeneste (som fungerer som en slags stave- og grammatikkkontroll for HTML-koden) for å sjekke om koden overholdt spesifikasjonen. Feil i koden kunne føre til at hjelpemidler, som skjermlesere, ikke kunne formidle innholdet på en korrekt måte til brukeren.

Noen kan argumentere for at en nettredaktør eller nettutvikler burde ha god kjennskap til HTML. Dette er en grunnleggende ferdighet som en gjennomsnittlig person kan lære seg på en eller to dager. Imidlertid jobber mange redaktører i dag med pek-og-klikk-grensesnitt som begrenser deres evne til å gjøre endringer. Mange som kaller seg utviklere, tror også at HTML er «gammeldags» og kopierer dårlig JavaScript fra Stackoverflow i stedet.

Derfor består det meste av HTML-spesifikasjon nå beskrivelser av hvordan ugyldig kode skal tolkes. Nettlesere og hjelpemidler må nå kunne gjette hva en uerfaren redaktør eller utvikler egentlig mente med koden, i stedet for hva de faktisk skrev.

WCAG 2.2 har derfor fjernet kravet om gyldig HTML, med begrunnelsen at moderne hjelpemidler ikke lenger tolker HTML-koden direkte, men heller samhandler med nettleserens grensesnitt. Ansvaret er dermed skiftet fra redaktør og utviklere til nettleseren, og dette legaliserer «taggsuppe» (HTML uten en klar og meningsfull struktur).

Det nye kriteriet, 3.2.6 Consistent Help (nivå A), betyr at visse typer hjelpefunksjoner som finnes på flere sider, må ha den samme relative rekkefølgen i forhold til annet innhold (med mindre brukeren angir noe annet).

De hjelpefunksjonene som dette kriteriet gjelder for, inkluderer:

kontaktopplysninger som e-postadresse og telefonnummer

FAQ (ofte stilte spørsmål), hjelpeguider, brukerstøtte og dokumentasjon

chatbots og lignende automatiserte hjelpefunksjoner.

Kriteriet betyr ikke nødvendigvis at du må ha alle disse hjelpefunksjonene, og heller ikke at de må være tilgjengelige på alle sider. Men hvis noen av dem finnes på flere sider, skal de altså være plassert på samme sted i forhold til annet innhold, slik at de er enkle å finne.

For eksempel kan det bety at kontaktopplysningene alltid vises i bunnteksten, at en lenke til FAQ alltid finnes i toppmenyen, og at en ikon som starter en chatbot alltid er å finne på slutten av artikkelen.

Kontaktmuligheter for menneskelig hjelp kan for eksempel være et kontaktskjema der du får svar via e-post, eller en chatfunksjon der du kan kommunisere med en ekte person (ikke en chatbot).

Kravet betyr heller ikke at funksjonene alltid må være på nøyaktig samme sted visuelt sett. De kan variere avhengig av faktorer som skjermstørrelse, bruk av forstørrelse, og så videre. Men så lenge betingelsene er de samme, skal funksjonene alltid være plassert på samme måte i forhold til annet innhold. For eksempel bør ikke chatikonet være i starten av én side og i slutten av en annen.

For de fleste nettsider vil dette kravet trolig ikke ha noen stor innvirkning, da de allerede har plassert hjelpefunksjonene på en konsekvent måte.

Fyll inn informasjon bare én gang (3.3.7)

Det nye kriteriet 3.3.7 Redundant Entry (nivå A) innebærer at brukere skal unngå å måtte fylle ut de samme opplysningene flere ganger i løpet av samme prosess. Informasjon som brukeren allerede har angitt én gang og som trengs senere i samme prosess, bør enten fylles ut automatisk av tjenesten eller tilbys som forslag.

Dette gir en bedre opplevelse for brukere som kan ha vanskeligheter med å taste inn informasjon, for eksempel på grunn av dysleksi, begrenset finmotorikk eller fordi trenger alternative måter å taste inn tekst på, noe som ofte kan være tidkrevende og utfordrende (som øyestyring).

Dette kriteriet hjelper også brukere med å unngå å måtte huske nøyaktig hva de har skrevet tidligere, noe som er spesielt nyttig for de som har utfordringer knyttet til korttidsminnet eller andre kognitive utfordringer.

Det er viktig å merke at kravet gjelder kun for én prosess - det betyr ikke at tjenester må lagre informasjon for senere bruk i en annen økt eller i en annen tjeneste.

Dersom det er en nødvendig del av tjenesten at brukeren må angi informasjonen på nytt, for eksempel i tilfelle spill som er avhengige av brukerens hukommelse.

Av sikkerhetsgrunner, for eksempel når man oppretter et nytt passord og må skrive det inn to ganger for å redusere risikoen for feiltasting når man ikke ser hva man skriver.

Dersom den tidligere inntastede informasjonen ikke lenger er gyldig.

Kravet fastsetter ikke hvilke felt som skal benyttes, og det er ikke nødvendigvis forbudt å kreve dobbelt inntasting av visse opplysninger, men det er viktig å vurdere nødvendigheten og brukervennligheten i slike tilfeller.

Selv om dette kravet potensielt kan føre til visse begrensninger i enkle tjenester, bør det ikke medføre betydelige tekniske utfordringer, da kravet er avgrenset til å gjelde innenfor samme prosess.

Alternativ til å dra med musen eller berøringsskjermen (2.5.7)

Det nye kriteriet 2.5.7 Dragging Movements (nivå AA) innebærer at funksjoner der brukeren normalt skal dra et objekt med musen eller bruke berøringsskjermen med fingrene, må kunne utføres på en alternativ måte med musen eller en finger, uten behov for å dra objekter.

Brukere med redusert bevegelighet eller finmotorikk kan oppleve vanskeligheter med å utføre dra-handlinger. Slike handlinger krever flere grep; først trykke eller klikke for å angi startpunktet, deretter å holde fingeren eller museknappen nede mens man flytter markøren, for til slutt å slippe opp når man når sluttpunktet. De som bruker forstørrende hjelpemidler, kan kanskje ikke engang se både start- og sluttpunktene samtidig.

En funksjon for å panorere en virtuell tavle kan for eksempel tilby knapper som brukeren kan klikke på for å panorere oppover, nedover, høyre og til venstre i stedet for å dra. En sortérbar-liste eller tabell kan ha knapper som lar brukeren flytte en markert rad oppover eller nedover. En glidebryter kan inkludere knapper for å øke eller redusere verdien.

Det er verdt å merke seg at det allerede tidligere har vært krav om at funksjoner for mus og berøringsskjerm også må kunne utføres med tastaturet. Men dette er ikke tilstrekkelig for å oppfylle 2.5.7, som krever at funksjonene skal kunne utføres med mus eller berøringsskjerm, men uten å dra.

Et annet kriterium som har eksistert i noen år, er 2.5.1 Pekerbevegelser (nivå A), som omhandler at innhold på nettsiden skal kunne brukes med enkel pekerinput. Dra-handlinger faller ikke inn under 2.5.1, siden det kun er start- og sluttpunktene som er relevante for funksjonen, ikke selve bevegelsen mellom dem.

Unntakene fra dette kriteriet gjelder funksjoner som er essensielle og ikke kan realiseres uten dra-handlinger, samt funksjoner som er innebygd i nettleseren eller operativsystemet, for eksempel å rulle på en berøringsskjerm.

Dette kriteriet kommer til å medføre ekstra arbeid for tjenester som har dra-og-slipp-funksjoner. Samtidig lukker det gapet som 2.5.1 etterlot åpent, og det er positivt.

Minimumsstørrelse for klikkbare objekter (2.5.8)

Det nye kriteriet, 2.5.8 Target Size (Minimum) (nivå AA) innebærer at elementer som brukeren kan klikke på med musen eller berøringsskjermen, skal være minst 24x24 CSS-piksler (px). Dette er for å gjøre det enklere for brukere med redusert finmotorikk, men også for å forenkle bruken med berøringsskjerm, hvor presisjonen ikke er den samme som med en mus.

Kravet om størrelse betyr at en firkant med sider på 24 px må kunne plasseres innenfor elementet uten å gå utenfor elementets grenser. Elementet vist på bildet nedenfor oppfyller derfor ikke kravet, selv om det har et større overflateareal enn en slik firkant.

Hvis de klikkbare elementene er mindre enn 24x24 px, men er plassert slik at det er tilstrekkelig avstand mellom dem, slik at sirkler med en diameter på 24 px, som er sentrert på hvert element, ikke overlapper.

Hvis samme funksjon kan utføres med en annen mekanisme på siden som oppfyller kravet.

Hvis det klikkbare objektet er en del av løpende tekst eller på annen måte begrenses av linjehøyden. For eksempel lenker i brødtekst (men ikke i menyer).

Hvis elementets visuelle utseende er kontrollert av nettleseren.

Hvis spesifikk visuell utforming er nødvendig, eller hvis det er et juridisk krav, for den viste informasjonen.

Bildet nedenfor viser et eksempel med to runde knapper som har en diameter på 20 px - altså mindre enn minimumskravet. Hvis avstanden mellom knappene er minst 4 px, oppfyller de det første unntaket. Hvis de derimot ligger uten tilstrekkelig avstand, vil test-sirklene overlappes, og dermed vil ikke 2.5.8 kravet bli oppfylt.

Kravet i seg selv er bra. Å klikke med musen eller berøre svært små elementer er vanskelig for mange. 24 px kan likevel være litt i minste laget, spesielt på berøringsskjermer. Forklaringen med unntakene knyttet til sirkler som ikke overlapper, kan imidlertid virke noe komplisert, spesielt hvis elementene har uvanlige former.

En tydelig og synlig indikasjon på hvilket element på siden som har tastaturfokus er avgjørende for synshemmede brukere som ikke kan bruke musen, berøringsskjermen eller lignende metoder.

Selv om det allerede finnes retningslinjer som krever synlig fokusmarkering som oppfyller kontrastkrav mot bakgrunnen, innfører tre nye kriterier ytterligere krav for å tette hullene i de gamle kravene.

Ikke skjul elementer med fokus (2.4.11, 2.4.12)

De nye kriteriene 2.4.11 Focus Not Obscured (Minimum) (nivå AA) og 2.4.12 Focus Not Obscured (Enhanced) (nivå AAA) innebærer at elementer som mottar tastaturfokus, ikke kan være helt (2.4.11) eller delvis (2.4.12) skjult av annet innhold på siden.

Et vanlig problem disse kriteriene tar sikte på å løse, er for eksempel "falske modaler". Dette handler om dialogbokser, for eksempel informasjonskapselvarsler, som ser ut som modale dialogbokser, men egentlig ikke er det. Dette fører til at fokus kan flyttes ut av dialogboksen ved hjelp av tabulator-tasten. Slikte dialogbokser skjuler ofte elementer på den underliggende siden når de får tastaturfokus.

2.4.11 setter spørsmål ved hva som anses som helt skjult, og dette kan føre til diskusjoner. Kravet sier at elementet med fokus ikke skal være helt skjult. Men hvor går grensen for hvor mye som må være synlig? Det er ikke tydelig angitt. En tolkning er at brukeren må kunne gjenkjenne elementet. En annen tolkning er at det kan være tilstrekkelig hvis bare én enkelt piksel er synlig.

Forhåpentligvis vil dette få utviklere til å innse at det er brukere som navigerer med tastaturet også, og at noe som ser ut som en modal dialogboks også skal oppføre seg som en, uansett hvordan brukeren velger å navigere.

Minstestørrelse for fokusmarkering (2.4.13)

Det nye kriteriet 2.4.13 Focus Appearance (nivå AAA) stiller krav til størrelsen på fokusmarkeringen og hvordan den skal se ut.

Kravet sier at fokusmarkeringen må ha minst samme overflate som en 2 CSS-piksler (px) tykk omkrets rundt den ufokuserte komponenten. I tillegg må det være et kontrastforhold på minst 3:1 mellom hver piksel i det fokuserte og ufokuserte tilstanden.

Kravet om overflate gjelder altså selve fokusmarkeringens, ikke området rundt den. For eksempel, en 2 px tykt rektangel som måler 100x30 px, har en overflate på 520 px² (2x2x100 + 2x2x30 px). Dette er betydelig mindre enn området den omgir, som er 3000 px². Beregningen av overflaten for fokusmarkeringer med uvanlige former kan være utfordrende. For eksempel har en 2 px tykk sirkel med en diameter på 40 px en overflate på 251 px².

Bildet nedenfor viser to knapper med en fokusmarkering som er 2 px tykk. Den første knappen er plassert 2 px utenfor knappen og oppfyller derfor kravet til størrelse. Den andre knappen er plassert 2 px inne i knappen og oppfyller derfor ikke kravet om størrelse - den må være minst 3 px tykk for å oppfylle kravet.

Kravet om kontrast gjelder for hver piksel som inngår i fokusmarkeringen sammenlignet med samme piksel før markeringen vises - noe som ofte er bakgrunnsfargen rundt komponenten hvis fokusmarkeringen omgir komponenten, som den første knappen i bildet over. I den andre knappen er det kontrasten mellom fokusmarkeringen (rød) og knappens bakgrunnsfarge (lysegrå) som må være minst 3:1.

Unntak fra 2.4.13 inkluderer tilfeller der markeringen styres av nettleseren og ikke kan endres, eller der man bruker nettleserens fokusmarkering og ikke endrer bakgrunnsfargen som indikatoren vises mot. Å stole på nettleserens fokusmarkering er derfor bare tillatt hvis bakgrunnen ikke endres.

Dette kravet er svært viktig for alle som navigerer med tastaturet. Dessverre har det blitt nedgradert til nivå AAA i det siste forslaget, noe som sannsynligvis vil føre til at de fleste neglisjerer det, siden det ikke blir et lovpålagt krav. Dette blir heller ikke bedre av at reglene er så kompliserte at forklaringen fyller 16 A4-sider!

Autentisering innebærer til prosessen med å bekrefte ens identitet som den personen man hevder å være. Dette kan variere fra enkle brukernavn og passordfelt til mer avanserte trinn som tofaktorautentisering eller biometrisk gjenkjenning av fingeravtrykk, netthinne, ansikt eller stemme.

De nye kriteriene 3.3.8 Accessible Authentication (Minimum) (nivå AA) og 3.3.9 Accessible Authentication (Enhanced) (nivå AAA) krever at autentiseringstrinn ikke bør inneholde trinn som tester kognitive ferdigheter. Eksempler på slike tester inkluderer bruk av passord (kognitivt minne), løse matematiske problemer, svare på kunnskapsspørsmål eller løse CAPTCHA-utfordringer som innebærer å tolke forvrengt tekst (kognitive ferdigheter).

Begge kriteriene gir muligheter for unntak hvis det finnes alternative autentiseringsmetoder som ikke krever bruk av kognitive ferdigheter.

Et annet unntak gjelder hvis det finnes en måte å hjelpe brukere med å utføre kognitive oppgaver. Dette kan inkludere å tillate brukere å kopiere og lime inn passord fra en passordbehandlingstjeneste.

For 3.3.8 er det to ekstra unntak. Det første gjelder gjenkjenning av objekter, hvor brukeren må identifisere visse bilder eller figurer. Det andre unntaket gjelder situasjoner der brukeren må identifisere en bilde-, video- eller lydfil som de selv har lastet opp til tjenesten.

Separate autentiseringssystemer, som for eksempel e-legitimasjon (BankID og lignende), betraktes ikke som oppgaver som tester kognitive ferdigheter i henhold til disse kriteriene. Dette gjelder selv om slike løsninger kan inneholde elementer som krever brukerens kognitive ferdigheter.

CAPTCHA – funksjoner som skal forsøke å skille mellom mennesker og automatiserte roboter, har vist seg å være problematiske. Dette systemet legger ofte byrden på brukerne for å løse nettstedets sikkerhetsutfordringer, og de fleste CAPTCHA-løsninger har mangler når det gjelder universell utforming. Kravet om å tilby alternative løsninger for slike utfordringer er positivt, men unntaket knyttet til gjenkjenning av objekter i kriterium 3.3.8 kan potensielt svekke dette kravets effektivitet. Det ser ut til at dette unntaket er lagt inn for å tillate bruk av Googles reCAPTCHA, som er i bruk på mange nettsteder, til tross for at det skaper problemer for mange brukere. Kriterium 3.3.9 har ikke dette unntaket, men det er på nivå AAA, som vanligvis ikke er lovpålagt. Dette kan bety at kravet ikke vil være bindende for de fleste tilfeller før det blir en standard praksis.

Uutilsynet bemerker at implementeringen og omfanget av de nye kravene vil avhenge av EU sin beslutning om å inkludere WCAG 2.2 i revisjonen av EN 301 549, som er den harmoniserte standarden for EUs webdirektiv (WAD).

Dersom det blir nødvendig å oppdatere forskriftene i henhold til disse endringene, vil det gjennomføres gjennom en nasjonal reguleringsprosess, som vanligvis tar noen år.

WCAG 2.2 – les mer på W3Cs nettisde (på engelsk).

W3C, The World Wide Web Consortium, har nå lansert en ny anbefaling, WCAG 2.2. WCAG er grunnlaget for mye av lovgivningen om digital universell utfor,omg som eksisterer over hele verden. Vi ba vår ekspert på universell utforming, Tommy Olsson, forklare hva de nye kravene vil innebære.

Useits nyhetsbrev

WCAG 2.2 – ny anbefaling 

I Europa har lovgivningen i flere år pålagt offentlige aktører å oppfylle kravene til digital universell utforming i tjenestene sine. Om knapt to år skal et nytt direktiv tre i kraft, og dette vil pålegge tilsvarende krav på en rekke tjenester som ofte drives privat, inkludert banktjenester og netthandel.

Hvis du ikke har jobbet med digital universell utforming og inkludering tidligere, kan dette virke som en utfordrende oppgave. Hvordan går man frem? Hvor starter man? Kan man få hjelp?

Vi tar det rolig og begynner fra begynnelsen. Det er fem steg vi må gjennom:

Loven er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å oppnå et større mål. Hvis du prøver å bygge universelt utformede tjenester bare fordi loven krever det, vil du sannsynligvis ikke lykkes så godt. Du må forstå hvorfor universell utforming er viktig og hvordan det er en fordel alle brukere. Videre må du innse at dette handler om mennesker og deres behov, ikke bare om teknologi og hjelpemidler. Overraskende nok kan fokus på universell utforming også føre til økte inntekter snarere enn økte kostnader.

Når du har forstått hvorfor universell utforming bør være en integrert del av all utvikling, er det på tide å lære hvordan det gjøres. Det finnes mye informasjon tilgjengelig på nettet, men det er viktig å være kritisk til kildene. Start med å lære hvordan du gjør det riktig fra begynnelsen, i stedet for å prøve å rette opp feil som allerede er gjort.

Når du og dine kolleger har lært hvordan man skal gjøre det, er det på tide å tilpasse organisasjonen slik at aspekter i universell utforming integreres på riktig måte i prosessen. Disse aspektene må være til stede helt fra starten, fra planleggingen og gjennom hele prosessen med kravspesifikasjon, design, utvikling, copywriting og testing.

I begynnelsen vil universell utforming sannsynligvis være noe du må minne deg selv på. Etter hvert blir det en naturlig del av arbeidsflyten – like naturlig som å skrive en forståelig tekst. Dette handler om modenhet.

Det sies ofte: "Ingenting er ferdig før det er testet." Dette gjelder spesielt for universell utforming. Det er av enorm betydning å teste det du har bygget. Undervurder verken tidsforbruket eller viktigheten av at testpersonene forstår prinsippene bak universell utforming. Hvis mulig, bør testingen gjøres med faktiske brukere – og det er viktig å sørge for at testgruppene representerer målgruppen. Dette innebærer ikke bare variabler som kjønn, alder og sosial bakgrunn, men også ulike funksjonsnivåer.

Å lære å utvikle for universell utforming tar tid. Dine kolleger kan ha en solid forståelse, men kanskje ikke all nødvendig kunnskap. Konsulentfirmaer som Useit er her for å gi støtte gjennom alle fem stegene når du trenger det.

Hvis du ikke har jobbet med digital universell utforming og inkludering tidligere, kan dette virke som en utforende oppgave. Hvordan går man frem? Hvor starter man? Kan man få hjelp?

Tommy Olsson, vår ekspert innen universell utforming, har satt sammen noen råd om hvordan du kan begynne arbeidet med universell utforming. Hvordan går man frem? Hvor skal man begynne? Er det mulig å få hjelp? Tommy deler fem nyttige tips!

Universell utforming – hvor begynner man?

Hvordan bør du tenke når du lager en inkluderende video? Universell utforming og EUs webdirektiv (WAD) stiller krav til at materialet vi publiserer skal nå ut til et bredt publikum. Men hvordan kan vi sikre at videoene våre er inkluderende? Her deler vi fem nyttige tips.

I stadig flere bransjer er det nødvendig å ha inkludering og universell utforming i tankene når vi skaper materiale og innhold for digitale grensesnitt. Dette gjelder også videoer. Vi må bli bedre til å ta hensyn til ulike seeres evner og behov for å sikre at så mange som mulig kan dra nytte av innholdet vi deler.

Det er viktig å ta ansvar for effekten av innholdet vi lager. For eksempel kan en video med mye flimring og blinkende lys utløse anfall hos en seer med epilepsi. Hvis vi ikke inkluderer undertekster, vil en døv seer ikke kunne forstå det som blir sagt. Men nå til tipsene!

Personer med nedsatt hørsel, samt de som befinner seg i en situasjon der de ønsker å forstå innholdet uten å aktivere lyden (for eksempel i offentlig transport), vil dra nytte av teksting i videoen. Vær sikker på å tekste dialoger og all annen viktig lyd som er nødvendig for å forstå innholdet.

Beskriv det som vises på skjermen med, spesielt det som er viktig for forståelsen. Dette gir viktige detaljer for seere som ikke kan se, og hjelper dem med å forstå budskapet og hva som skjer i videoen. Presenter det som er avgjørende for forståelsen, for eksempel grafikk som vises eller hvilke personer som deltar. Det er en god idé å inkludere dette i talemanuset ditt.

3. Bruk skarpe kontraster og unngå å kun fremheve detaljer med farge

Ofte bruker vi grafiske elementer som diagrammer, navneskilt og tekster i våre videoer. Disse må ha god kontrast mot bakgrunnen for at personer med nedsatt syn skal kunne få tilgang til informasjonen. Når vi bruker diagrammer, er det også viktig at forskjellen mellom de ulike stolpene ikke kun er basert på farge, da personer med nedsatt fargesyn kan ha problemer med å oppfatte hva som er hva. For å tydeliggjøre stolpene kan ulike mønstre brukes.

Eksempel på diagrammer der stolpene kan skilles ut ved mer enn bare farge.

Beskriv videoen kort slik at seerne kan danne seg en oppfatning av om de vil se den, uten å måtte starte videoen. Plasser beskrivelsen rett over videoen for å hjelpe brukere av hjelpemidler med å få informasjonen før de får tar valget om å starte videoen. Hvis du har en separat video med lydbeskrivelse eller tegnspråk, bør lenker til slike versjoner også være plasseres først.

Prøv gjerne å la en kollega, en seer fra din målgruppe, eller enda bedre, en person med nedsatt funksjonsevne, få tilgang til videoen og gi tilbakemeldinger for å forsikre deg om at de kan få tilgang til innholdet.

Det er viktig å huske at ved å gjøre innhold tilgjengelig for de som har størst utfordringer med tilgangen, forbereder vi også opplevelsen for mange. Jo tydeligere videoene våre er, desto enklere blir det for alle å oppfatte innholdet i en stadig mer krevende verden. Som eksemplet med undertekster for personer som er i kollektivtrafikken. 

Tenk på våre brukere og deres ulike evner og de situasjonene de kan befinne seg i når de ser videoen. Dette vil forsikre oss med å sikre at innholdet vi skaper er tilgjengelig for så mange som mulig.

Hvordan lager man en inkluderende video? Her gir Line deg fem konkrete tips om hvordan du kan oppfylle kravene for universelt utformede video.

Fem tips for en universelt utformet video

For folk med nedsatte visuelle eller kognitive funksjonsevner kan animasjoner være mer til bry enn til nytte. Bruk derfor animasjoner med omhu og gjør de gjerne valgfrie.

Animasjoner kan være et godt verktøy for å heve brukeropplevelsen og hjelpe brukere med å forstå handlinger og tilstander på nettsiden din.

Vi mener det er viktig å bruke disse elementene med omhu og tilby alternative måter å få tilgang til informasjonen som vises i animasjonene.

For mange eller for raske animasjoner kan forvirre eller distrahere noen brukere, spesielt de med nedsatt visuelle eller kognitive funksjonsevner.

Animasjon kan hjelpe brukere med å forstå om en handling har blitt utført, og tydeliggjøre at noe skjer når en knapp blir trykket på.

Animasjoner kan også gjøre overgangene mellom forskjellige deler av nettstedet mer flytende og naturlig.

For mange brukere vil de ikke dra nytte av denne funksjonen på same måte.

Brukere med syns- eller hukommelsenedsettelser vil ofte foretrekke en nettside uten animasjoner. Overdreven bruk av animasjoner kan være vanskelig å håndtere for brukere som er avhengige av hjelpeteknologier.

Derfor bør man være varsom med bruken av animasjoner og heller velge subtile effekter.

Animasjoner som trigges av bevegelser, som scrollytelling eller parallax effekt ved scrolling, er per i dag ikke et avvik i WCAG. Likevel mener vi funksjonen bør kunne skrus av.

Dette er spesielt viktig for brukere med motoriske nedsettelser, som kan ha problemer med å navigere på nettsider som inneholder animasjoner som spilles automatisk ved scrolling.

Gi alle brukere en bedre opplevelse på nettsiden din

Ved å gjøre animasjonene valgfrie, kan brukerne selv bestemme om de ønsker å aktivere dem eller ikke.

Dette kan gjøres ved å ha en knapp for å skru av bevegelige animasjoner øverst på siden eller ved å støtte brukernes egne innstillinger for å redusere animasjoner.

Dette gir en bedre brukeropplevelse og gjør det mulig for alle å bruke nettsiden på en måte som passer best for dem.

Velg animasjoner med omhu, tilby alternativer, og gjør dem valgfrie for bedre tilgjengelighet. Saja gir deg de beste tipsene!

Derfor bør animasjoner være valgfrie for brukeren

Velkommen til et kostnadsfritt webinar den 15. september kl. 10. Vår ekspert innen universell utforming, Andreas Cederbom, vil veilede deg gjennom de første stegene på din reise innen universell utforming.

Uavhengig av om du er ny på området og nysgjerrig, eller allerede har en viss forståelse for universell utforming, håper vi at du kan få inspirasjon og innsikt som hjelper deg med å komme i gang med arbeidet med universell utforming.

Vi vil diskutere hvordan du kan integrere en tankegang om universell utforming i organisasjonen din, samt hvordan du kan engasjere kolleger og ledere i arbeidet med å skape inkluderende produkter og tjenester. Det vil også være tid til å besvare spørsmål og takle eventuelle utfordringer.

Andreas Cederbom

Bli med på vårt gratis webseminar den 15. september kl. 10. Vår ekspert på universell utforming, Andreas Cederbom, vil guide deg gjennom de første stegene på din vei mot universell utforming. Enten du er nybegynner eller har litt kunnskap, vil du få inspirasjon og innsikt for å starte arbeidet med universell utforming. Lær hvordan du kan implementere universell utforming i organisasjonen din, og engasjer kolleger og ledere for å skape inkluderende produkter og tjenester. Få svar på dine spørsmål og utfordringer. Meld deg på nå!

Velkommen til et kostnadsfritt webinar den 15. september kl. 10. Vår ekspert innen universell utforming, Andreas Cederbom, vil veilede deg gjennom de første stegene på din reise innen universell utforming!

Slik kommer du i gang med ditt arbeid med universell utforming

 og synes det høres ut som en god idé, anbefales det å lese denne artikkelen. Selv om du ikke er kjent med 

, bør du sannsynligvis ta deg tid til å lese denne artikkelen for å ikke bli lurt i fremtiden.

Et ubestridelig faktum er at vi mennesker er forskjellige. Dette er positivt. Det utgjør en forutsetning som har gjort at vi har kunnet utviklet oss til en art som kan skape imponerende kunst og musikk, fantasifull litteratur, rørende filmer og en rekke andre kreative uttrykk – inkludert utviklingen av nettsider.

Men fordi vi er forskjellige, kreves det en viss grad av omtanke når du lager en nettside, for å sikre at alle kan bruke den. Noen brukere kan ha problemer med å lese, andre kan ha redusert synsevne (eller mangle syn helt), og det finnes også de som ikke kan benytte seg av mus eller tastatur.

Dersom den som skaper en nettjeneste ikke hensyn til disse forskjellene, vil mange besøkende oppleve ekskludering, enten delvis eller fullstendig. Men hvor mange er det egentlig?

I gjennomsnitt regner man at én av seks personer har minst én form for permanent nedsatt funksjonsevne. Dette tallet inkluderer ikke de med midlertidige funksjonsnedsettelser, som for eksempel et brukket håndledd eller en øyeinfeksjon. Legg så til de som har en kaffekopp i den ene hånden, bærer et lite barn på armen, kniper øynene sammen i sterkt sollys, eller befinner seg i en støyende omgivelser.. På et tidspunkt inkluderer vi hele spekteret og når hundre prosent av befolkningen.

En nettside som er inkluderende og universelt utformet, tar hensyn til alle menneskers varierende evner. Den tar ikke noe for gitt, for eksempel at brukeren har normalt syn eller kan bruke mus, eller at de forstår komplekse ord. For å lykkes med dette må de som skaper nettsiden ha universell utforming i tankene fra begynnelsen av, og ikke glemme dette for et eneste øyeblikk.

Når man bygger et nettsted uten å tenke på universell utforming, blir den garantert utilgjengelig og ekskluderende. Og her er utfordringen: Det er ofte en komplisert og kostbar prosess å gjøre en slik nettside universelt utformet i etterkant. Dersom det er bygget feil fra begynnelsen, kan det være svært vanskelig å rette dem opp senere.

Etter hvert som land rundt om i verden begynte å implementere reguleringer angående universell utforming for digitale tjenester, ble problemet tydelig for mange nettstedeiere. Nettsteder som kostet mange millioner viste seg være ulovlige og det å bygge dem igjen, ville være for kostbart. I tillegg var det en alvorlig mangel på UX-designere, utviklere og testere med kunnskap innen tilgjengelighet og universell utforming.

 er som et midlertidig plaster som kan skjule mindre feil. Utfordringen er imidlertid at nesten alle «pasientene» lider av alvorlige indre plager som nyresvikt, hjertesvikt eller lungebetennelse. En enkelt plaster løsning strekker ikke til.

 blir markedsført som et middel som kan forvandle en utilgjengelig tjeneste til noe som oppfyller alle lovkrav, dessuten for en billig penge.

Disse består vanligvis av en liten mengde JavaScript som legges til for å tilføre visse påståtte tilgjengelighetsfunksjoner på toppen av det ødelagte nettstedet. Typiske funksjoner kan være det å forstørre teksten eller endre fargene slik at kontrasten blir bedre. Imidlertid hjelper dette selvsagt ikke en synshemmet person med skjermleser, da innholdet fremdeles leses opp på en uforståelig rekkefølge og viktige elementer blir utelatt fra opplesningen. På samme måte hjelper det heller ikke en person med nedsatt bevegelighet som bruker stemmestyring for å kontrollere datamaskinen eller telefonen sin, hvis knappen som faktisk utfører handlingen «Bestill» er kalt noe som "submit-btn-0042". En enkel plaster kurerer ikke nyresvikt.

Vi mennesker er forskjellig, men det er også visse fellestrekk ved oss. En slik felles tendens er at vi ofte foretrekker rimelige løsninger fremfor kostbare og tidkrevende alternativer. Dette forklarer hvorfor pyramidespill og nettfiske (phishing) fortsatt fungerer, til tross for alle advarsler.

 for en lav kostnad kan derfor virke fristende, spesielt når alternativet innebærer å redesigne en kostbar, men utilgjengelig e-handelsportal fra bunnen av. Men faktum gjenstår: et plaster kurerer ikke nyresvikt.

 er på mange måter som keiserens nye klær. De bygger på markedsføring og ønsketenking, men har veldig lite med virkeligheten å gjøre.

Like lite som et plaster kan kurere sviktende nyrer, kan et skript fikse grunnleggende designfeil på et nettsted. I beste fall kan den skjule noen overfladiske skavanker – som et plaster – hvis du ikke ser for nøye etter.

 flytter mesteparten av ansvaret over på brukerne. Hver bruker forventes å bruke de ulike funksjonene til et 

 for å "tilpasse" nettstedet i henhold til deres behov. Brukerne selv er imidlertid ikke interessert i å tilpasse nettsteder – spesielt de som bruker det sjeldent. Dessuten er tankegangen grunnleggende feil.

Det er nettstedets ansvar å forutse og tilpasse brukernes behov. I motsetning til hva mange tror, ​​trenger ikke nettstedet å vite om en bruker har en nedsatt funksjonsevne eller bruker et hjelpemiddel. Du bygger bare nettsiden slik at den fungerer, hvis det er tilfelle.

Akkurat som en rullestolrampe ved en trapp er der for de som drar nytte av den (inkludert nybakte foreldre med barnevogn), må et nettsted tilby alternativer for visse typer innhold eller funksjoner. Noen eksempler:

Bilder skal ha et tekstlig alternativ som formidler samme informasjon som bildet gjør i konteksten det brukes i (som sjelden er det samme som en tilfeldig beskrivelse av motivet).

Videoer skal være synstolket dersom det finnes relevante innslag som ikke kan oppfattes uten evne til å se.

Funksjoner som går å utføre med mus skal også kunne utføres med tastatur – og omvendt.

I stedet for å tvinge brukere til å gjøre sine egne innstillinger på hvert nettsted de besøker, bør også nettsteder respektere innstillingene brukeren har gjort på sin egen datamaskin, telefon eller nettleser. Det finnes teknisk støtte for dette i alle moderne nettlesere. Noen eksempler på innstillinger som nettsteder bør respektere:

Mørkt eller lyst visningsmodus: viktig for mange brukere.

Ordtaket "hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis det”, er veldig relevant for 

. De løser ikke det grunnleggende problemet og det lille de kan gjøre, legger de over på brukerne.

 medføre risiko når det gjelder integritet og personopplysninger. De er vanligvis bygget i JavaScript - individuelt den største angrepsvektoren for skadelig kode, alle kategorier.

På dette tidspunktet vil troligvis ikke vår konklusjon komme som noen større overraskelse: 

Det finnes ingen snarveier. For å skape inkluderende digitale tjenester trenger du:

Ha eller leie inn kompetanse på tilgjengelighet og universell utforming.

Planlegge arbeidet med universell utforming fra start.

Velge plattformer, rammeverk og utviklingsverktøy som gir støtte for universell utforming.

Teste kontinuerlig, med hjelpemidler og med faktiske brukere.

Hvis du har hørt om accessibility overlays og synes det høres ut som en god idé, bør du lese denne artikkelen. Hvis du derimot ikke har hørt om accessibility overlays, bør du nok også lese artikkelen for å unngå å bli lurt i fremtiden.

 og synes det høres ut som en god idé, bør du lese denne artikkelen. Tommy gir deg argumentene for å unngå å falle i fellen.

Accessibility overlays gjør mer skade enn nytte

 Mange av disse elevene møter betydelige utfordringer når det gjelder å få tilgang til en tilfredsstillende utdanning. Det er derfor oppsiktsvekkende å oppdage at mange av grunnskolene våre ikke er tilstrekkelig tilgjengelige for disse elevene, noe som har alvorlige konsekvenser for deres utvikling og fremtidige muligheter. 

en analyse av status og relevante tiltak for universell utforming av digitale læremidler, hvor de blant annet kom fram til at leverandører og skoler/kommuner opplever det kan være vanskelig å tolke lovverket knyttet til universell utforming og økt bruk av digitale læremidler oppleves som problematisk for mange, gitt manglende universell utforming.

Barn med nedsatt funksjonsevne deltar også mindre i ordinær undervisning og skoleaktiviteter enn andre barn. Ifølge statistikken fra 

, viser den at 22 % av unge med nedsatt bevegelsesevne har grunnskole som høyeste utdanning. Tall fra 

d viser også at personer nedsatt funksjonsevne har 4,5 ganger høyere sjanse for å være i arbeid dersom de har tatt høyere utdanning.

En nedsatt funksjonsevne må aldri være en hindring for å motta god utdanning. Dessverre opplever mange elever at skolene ikke er tilrettelagt for deres spesifikke behov. Fra fysiske barrierer som manglede ramper eller heiser for rullestolbrukere, til utilstrekkelig tilgang til assistanse og tilpassende undervisningsmetoder, blir disse elevene stående på sidelinjen uten den nødvendige tilretteleggingen som er avgjørende for deres læring og deltakelse.

I den digitale tidsalderen har digitale læremidler vist seg å være en potensiell løsning for å sikre inkluderende utdanning. Med tilgang til passende teknologi og tilpassede digitale ressurser kan elever med nedsatt funksjonsevne overvinne mange av de tradisjonelle barrierene de møter i det fysiske skolemiljøet. Dessverre er det mange digitale læremidler som mangler tilstrekkelig tilpasning for elever med ulike nedsatt funksjonsevner.

Noen digitale læremidler har verktøy med begrensede alternativer for universell utforming, for eksempel manglende støtte for skjermlesere eller utilstrekkelig tilpasning for elever med motoriske utfordringer. Dette begrenser elevene med å delta fullt ut på skolen.

Det er derfor avgjørende at utviklere og produsenter av digitale læremidler prioriterer universell utforming. Dette innebærer å sørge for at verktøyene er tilpasset ulike nedsatte 

funksjonsevner, har innebygde tilgjengelighetsfunksjoner og gir mulighet for tilpasning etter individuelle behov.

Samtidig er det viktig å sikre tilstrekkelig opplæring og støtte til lærere og skolepersonell. De trenger veiledning og opplæring i å identifisere og velge egnede digitale læremidler, samt i å tilpasse og bruke dem på en måte som maksimerer inkluderingen og læringen for elever med nedsatt funksjonsevne.

Samarbeid er nøkkelen til inkluderende skolegang

Digitale læremidler har potensial til å revolusjonere utdanningen for mange elever med nedsatt funksjonsevne, men det krever et samarbeid mellom utdanningssektoren, teknologiutviklere og tilsynet for å sikre at disse verktøyene er tilgjengelige, effektive og inkluderende for alle elever. Ved å legge vekt på universell utforming og å utvikle digitale læremidler som tar hensyn til ulike behov, kan vi skape en utdannings-arena der hver enkelt elev har like muligheter til å lære og utvikle seg.

En avgjørende faktor i denne sammenhengen er muligheten for individuell tilrettelegging. Hver enkelt elev har unike evner, læringsstiler og behov. Derfor er det essensielt å tilby fleksibilitet i undervisningen, slik at elevene kan tilegne seg kunnskap og ferdigheter på en måte som passer dem best. Digitale læremidler åpner opp for muligheten til å tilpasse undervisningen etter individuelle evner, slik at hver elev kan utvikle egne teknikker for å maksimere sitt læringspotensial.

Universell utforming i digitale læremidler er viktig  for å sikre lik deltakelse og læring blant alle elever.

Universell utforming spiller en avgjørende rolle i å skape en skolehverdag der alle elever kan blomstre. Når vi fokuserer på inkluderende utdanning, legger vi grunnlaget for at mangfoldet av elever med ulike behov og forutsetninger kan trives og lykkes.

Manglende universell utforming i skoler begrenser læring for elever med nedsatt funksjonsevne

Det er en menneskerett å få delta i samfunnet på en likeverdig måte. Menneskers rettigheter avhenger ikke av hvem du identifiserer deg som, hvilken bakgrunn du har, funksjonsevne eller om du er en jente som liker en annen jente. Det er rettigheter og friheter ethvert menneske har i kraft av å være menneske.

"Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre"... "I Norge er vi mennesker, og på tross av all vår ulikhet – er vi ett folk." – Hans Majestet.

Det er sommer, og vi kan gradvis kjenne lukten av ferie. Vi har kommet langt inn i juni - måneden hvor vi rundt om i verden feirer og markerer kjærlighet og mangfold. Dette er måneden hvor vi feirer enhvers rettighet til å fritt leve sin egen identitet.

Pride er årets mest fargerike folkefest. Med glitter, regnbuer og parade, feires det i gatene.

Gjennom folkefesten settes det fokus på å synliggjøre kampen. Den er et viktig symbol for de skeives rettigheter.

Universell utforming er helt nødvendig i et inkluderende samfunn

I Norge har vi gode forutsetninger. Vi har lover som beskytter oss, og lover som skal fremme likestilling og forbud mot diskriminering. Dette gjelder særlig for grupper som er mer sårbare for diskriminering enn andre. Et samfunn uten diskriminering er en forutsetning for likestilling og like muligheter.

Universell utforming er helt nødvendig i et inkluderende samfunn og i Norge har vi gode forutsetninger. Samtidig har vi fortsatt en lang vei å gå!

Universell Utforming = Ikke bra for noen

Forfatter: Tommy Feldt

Kontakt

Daniel Sørensen